Greta Schmandeler og hennes ektemann Walter var nylig på bobilferie i Norge. Midt i ferieturen, i en det Greta kaller en vik på Vestlandet kom plutselig Greta på at hennes kjære hadde 70-årsdag i løpet av turen. Greta har skrevet til avisen i ettertid, da hun føler seg dårlig behandlet av Norsks myndigheter i denne forbindelse. Da Greta kom på at ektemannen fylte 70 år om få dager var nemlig gode råd dyre, så hun tok frem telefonen og søkte opp muligheter på nettet og ringte Statsforvalteren i Viken.
I følge Greta selv befinner hun seg fortsatt i en panisk tilstand, etter opplevelsene hun måtte igjennom da hun desperat lette etter selskapsplaner som ville overraske og glede den stolte bursdagsjubilanten. Hun var overbevist om at hun ville få hjelp til arrangementet og at alt ville gå etter planen. Lunsjposten har gått dypt i materien, for å finne ut hvorfor alt gikk så veldig galt og hvordan Greta føler i ettertid. Intervjuet med Greta er resultatet av en lang rekke samtaler på nett og telefon. Greta Schmandeler snakker fortsatt noe Norsk ettersom hun hadde et lengre forhold til en Norsk soldat under og etter krigen. Alle uttalelser er hennes egne ord.
Walther fyller 70-årsjubileum: Greta handler i panikk!
Midt i ferien, helt innerst i en Norsk Vestlandsfjord:
Greta har aldri vært mer stresset enn nå, med Walther sitt 70-årsjubileum rett rundt hjørnet. Hun har allerede gått
igjennom utallige idéer som inkluderer alt fra en ballongfest med bryggdans for de to til et stort bursdagskakebake-maraton med de to som deltakere. Men ingenting synes å være godt nok for den høyt elskede Walther, og Greta begynner å tvile på om hun noensinne vil kunne overraske ham på en slik spesiell dag.
Greta leter på nettet
Et par dager senere, helt innerst i en Norsk Vestlandsfjord:
Ettersom dagene går og sekundene tikker mot Walther sitt store jubileum, blir Gretas desperasjon stadig mer synlig for alle de andre turistene som har samlet seg ved bobilparkeringen i kommunen. Mens kvinnene samlet rundt sanitæranlegget som vanlig om morgenen, ber hun de nærmeste om råd. Hun har ringt rundt til det lokale fiskemottaket, drosjesentralen og Kiwibutikken i håp om å finne den ultimate overraskelsen for Walther. Men med hver samtale blir det tydeligere at hun har en tøff jobb foran seg. Vil Greta noensinne finne den perfekte planen for å feire Walther sin 70-årsdag?
– De har jo nichts ein zing i disse kleine stadt, tilføyer hun i en kommentar
Hvordan skal Greta overraske Walther?
Ennå et par dager senere ved sanitæranlegget:
Greta vet at Walther er en mann av fin og god smak smak, så det må være noe spesielt for å imponere ham. Kanskje en luksuriøs pyntet kake, eller en eksklusiv massasje? Uansett hva det blir, Greta er fast bestemt på å finne den ene tingen som vil sette et smil på Walther sitt ansikt og få ham til å kvitre av glede.
– Ez par av de andre mädchen, med sine doboetter hatte noen forchlag, som nok Walty haatt likt bezzer da mich, forteller hun lett irritert.
Et siste desperate forsøk på kyndig hjelp
Et par dager for sent, fortsatt ved sanitæranlegget:
Mens Greta kaver seg gjennom den hysteriske jakten på feiringens perfeksjon er de andre gjesten ved bobilparkeringen som lammet.
– Jai musste ein lösing finden, forteller hun; – Jai gikk an den Internet og begynte söken for lösung. Da jeg oppdager at Norwegen har en statlig instanz for ganz slike hendungen. Jeg tar rezolutt frem min telefon og ringer Stas für Walteren i Viken. Det er jo helt fantastich!
Straks etter, fortsatt ved sanitæranlegget:
– De erste som zchwarer forstår ikke noe hva jeg sier. Så kommer en annen mann og frage hvor jeg er. Han zier jeg må kontakte der polizei i Eidfjod wiss jeg har problem der jeg er. Han som svarer zitter biz Luzacher og hjelper i Acherhaus und Ostfolt …de byer jeg aldri hørt om. Hun blir tjukk i stemmen nå, og vi hører at dette har vært tungt og traumatisk.
Nå begynner ting å gå skikkelig galt. Mens hun etter beste evner forklarer problem, planer og ønsker med stor entusiasme, begynner saksbehandleren hos Statsforvalteren med hovedsete i Moss (og kontor på Lysaker) å le. Greta føler at ballongene sprenger, kaken brenner seg fast i ovnen, og massasjen ender opp i en langt mer happy ending enn selskapet. Hun er mer stresset enn noensinne. Men midt i all kaoset finner Greta en slags skjønnhet, en følelse av kjærlighet og omsorg som er verdt all panikken og stresset. Kanskje det ikke trenger å være perfekt for å være en uforglemmelig feiring for Walther sin 70-årsdag.
– Jeg er veldich zkuffet over dem. Dette er falch reklame og lovnad man nicht kann erhalten, forteller hun: – Jeg trodde den Norske ztat var der für og hjelpe turisten og ikke motzatt. De kunne i den minzte i alle fall seg zpart für unt le!
Ett par kvelder senere, med noen hoder et stykke ned i sanitæranlegget:
En slags feiring ble det. De andre tyske turistene trommer sammen det lille de har av pølser, knødel, knoker og sauerkraut. Det dukker opp trekkspill og lederhosen, kjoler og finstas.
– Det ble tanz, spaz og massasje, avslutter Greta.
En stund etter, i trygg avstand fra helebobilparkeringen:
I ettertid innser Greta at det viktigste er å være sammen med de man er glad i og å skape minner som varer livet ut. Walther fikk kanskje ikke få den ultimate feiringen på den Norske statens regning og regi, men han får i det minste en feiring full av nye landsmenn, vennekaos og litt uskyldig utroskap. Walther sin 70-årsdag ble en dag som aldri vil glemmes, takket være Statsforvalterens sin uvillige og manglende innsats.
– Ihre Nortmänner har ein egen evne til å finne schöne i det unperfekte, skriver hun nederst i den siste eposten til oss og bedyrer at neste bobilferie blir i Moss eller på Lysaker.
